Språket i endring

Hva er norsk uten engelske ord? Emilie og Frida i 1STB har sett på hvordan norsk språk endrer seg.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

Skrevet av Emilie Nyhus Kleven og Frida Søfteland, 1STB.

Trykket i spalten "Stort og smått fra studiespesialisering" i Bygdeposten 22.3.18.

Daglig ser vi utallige oppdateringer på sosiale medier av amerikanske kjendiser der de legger ut om hverdagen sin. I tillegg ser vi på tv-serier og filmer hvor personene snakker engelsk. Dette har stor innvirkning på hvordan språket vårt utvikler seg.

Norvagisering

Norvagisering er å gjøre om skrivemåten til engelske lånord, slik at det blir mer likt norsk uttale. Språket vårt er hele tiden i endring, og ved å norvagisere ord som kommer, kan vi lettere bevare det norske språket. Fordelen ved dette er at vi samtidig utvikler ordforrådet og talemålet, slik resten av verden gjør.

Det har lenge vært en diskusjon om vi skal endre endre fra bacon til beiken. Argumenter for denne endringen kunne da vært at engelsk har for stor innflytelse på norsk språk, og at vi må gjøre det mer tilnærmet norsk. Filosofi er den norske skrivemåten for det engelske ordet philosophy. Avløserord blir også brukt i stedet for det opprinnelige ordet. For eksempel har laptop fått de norske avløserordene datamaskin og pc, og en fan kan på norsk kalles tilhenger eller beundrer.

Bevare norsk språk

Det er Språkrådet, et statlig organ, som jobber med å fornorske engelske ord. De er opptatte av å styrke det norske språket og ivareta det norske språkmangfoldet. Selv om mange av ordene de forandrer blir brukt, er det ikke alle som blir tatt i bruk. Catwalk er et engelsk ord som har fått det norske avløserordet motemolo, noe som ikke er like vanlig å høre. Det å styrke det norske språket, og ikke la engelsk ha en så stor innflytelse på norske ord og uttrykk som det har i dag, er viktig for å bevare det norske språket.

Ord kan forsvinne

Engelskspråklig påvirkning kan ha både positive og negative konsekvenser. «Gamle» ord som har blitt brukt i flere generasjoner, kan forsvinne som en konsekvens av all påvirkningen vi får fra andre land. Eldre kan da få problemer med å forstå de unge, og de unge kan få problemer med å forstå de eldre, nettopp fordi de bruker ulike ord og uttrykk i talespråket sitt. Ord som caps er noe vi ungdommer ville sagt, men eldre personer ville muligens sagt skyggelue. Ungdommer ville også brukt mer slang enn eldre personer. Lættis er slang for noe som er morsomt, mens bullshit blir brukt om noe som er tull.

Når ut i verden

Fordeler med engelskspråklig påvirkning kan være at det gjør det lettere for oss å formidle budskapet vårt til store deler verden. Medier har en stor påvirkning på hvor stor kompetanse innen engelsk vi ungdommer har. Det at vi er på sosiale medier hjelper oss i stor grad, og vi er generelt mye flinkere til å snakke og skrive engelsk enn våre foreldre eller besteforeldre er, nettopp av den grunn.

Mange ulike jobber krever at arbeidstakerne har kompetanse til både å snakke og skrive engelsk. Som pilot er man nødt til å kunne snakke engelsk fordi man skal kommunisere med personer fra andre land mens man er oppe i lufta. For at forskere skal få delt funnene sine med en så stor del av verden som mulig, er han eller hun nødt til å skrive på engelsk. Dersom man i stedet hadde skrevet om funnene sine på norsk, hadde rekkevidden av mottagere vært minimert betydelig.

Dersom vi ikke hadde hatt sosiale medier ville ikke språket vårt vært slik som det er i dag. Vi ville ikke hatt de ordene vi har, og det hadde ikke vært like enkelt å ha kontakt med resten av verden. Språket vårt er i stadig endring, og sånn vil det fortsette.

Vi bruker mange engelske ord når vi snakker norsk. Emilie Nyhus Kleven (t.v.) og Frida Søfteland i 1STB ser både positive og negative sider ved dette.

Om du vil lese flere elevtekster som har vært publisert på bygdeposten.no, har vi samlet dem her.


Publisert 22. mars 2018, oppdatert 22. mars 2018.