Samisk kultur i litteratur

Agnes Irene er interessert i sine samiske røtter. Derfor valgte hun å studere samisk litteratur i sin fordypningsoppgave i norsk.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

Skrevet av Agnes Irene Longfjeld, 3STA.

Trykket i spalten "Stort og smått fra studiespesialisering" i Bygdeposten 8.2.18.

Norges, Sveriges, Russlands og Finlands urfolk; samene. Med sin egen kultur, eget språk og egne tradisjoner. Resten av befolkningen blir kjent med folkeslaget gjennom litteratur, masse- og sosiale medier, kunst og så videre. Blant disse finner en dikterne. I fordypningsoppgava mi på vg3 på Rosthaug videregående skole har jeg undersøkt hvordan samiske diktere har vært med på å fremheve den samiske kulturen i dagens Norge.

Urfolks rettigheter og posisjon i samfunnet har vært en viktig kamp gjennom hele Norges historie. Med samiske gener i blodet ser jeg viktigheten av et bedre samfunn for alle, også for urfolk. Derfor ville jeg ta opp denne problematikken i oppgaven min. Uten denne diktningen ville kanskje ikke jeg, med mine samiske røtter, hatt muligheten til å lære meg språket, eller i det hele tatt kunne bringe de samiske tradisjonene og den samiske kulturen videre til fremtidige generasjoner?

Må jobbe med å bevare

Hva som er viktig for å framheve den samiske kulturen i dagens Norge, er mest sannsynlig ganske ulikt hva som var viktig tidligere. Samfunnet sto over samene på en annen måte. At samfunnet har tatt et steg i riktig retning, og at den samiske kulturen har fått en annen posisjon i dag, er klart. Samme retning må litteraturen ta. Den må på lik linje med resten av samfunnet, utvikle seg.

Selv om den samiske kulturen får mulighet til å skinne i dag, jobbes det fortsatt med å framheve det samiske. Det viser blant annet litteraturen til Niillas Holmberg. Landet vårt har også et sameting som jobber for samers rettigheter, og har en plass i Stortinget. Blant annet jobber de med saker som gjør at samer sørpå også har mulighet for å lære seg språket, i likhet med elever bosatt i samiske kommuner. Her kommer dagens problemer med tanke på den samiske kulturen fram. Mens en før brukte alle kanaler på å likestille samene med andre nordmenn, og å gi lov til å uttrykke kultur og identitet, må en i dag jobbe med det å bevare. Generasjoner bringer ikke den samiske kulturen og det samiske språket videre lenger. I dag har vi et fåtall unge som lærer samisk.

Oppfordring til samer

Denne problematikken kommer fram gjennom litteraturen i dag, som vi blant annet kan se i Niillas Holmberg sitt dikt, som jeg har analysert. Det er joik og generasjoner som tas opp. Diktet kan tolkes som en oppfordring til alle samer om å bringe det samiske videre. Dette står til og med ordrett: «og selv gi nye joiker». Joiken kan altså være en metafor på samisk språk og kultur. De eldre diktene jeg har analysert, tar derimot begge to opp mer grunnleggende rettigheter som i dag er på plass i samfunnet. På den måten ser en hvordan litteraturen har forandret seg gjennom tidene, i takt med samfunnet.

Samenes posisjon

Andre eksempler er artister som Mari Boine, Adjágas, Slincraze eller tv-serien Ante som også har vært med på å framheve den samiske kulturen i Norge. Eksempler som folk flest kanskje er godt kjent med. Oppgaven min dreide seg om dikterne spesielt. De som normalt ikke har fått skinne like mye som andre samiske stjerner. Litteraturen har også vært viktig for samenes posisjon i samfunnet. Takk for at dikterne har skrevet om sin kjærlighet til egen samisk kultur. Det har styrket den samiske kulturen i dagnes Norge. En kultur som skaper en bredde i landet vårt.

I Manndalen i Troms har Agnes Irene Longfjeld sine samiske røtter. Hun har i sin fordypningsoppgave i norsk studert hvordan samiske diktere har vært med på å fremheve den samiske kulturen i dagens Norge. FOTO: Jørn-Are Longfjeld.

«Så det fremmede ikke blir mer fremmed»

kan vi ikke joike gamle joiker

slik at vi husker våre forfedre

og selv gi nye joiker

så vi en dag kan bli de forfedrene

så våre etterkommere husker

at også de er født

som solsønnens barn

av Niillas Holmberg


Agnes Irene Longfjeld, 3STA.


Publisert 8. februar 2018, oppdatert 8. februar 2018.