Menneskerettighetenes status

Menneskerettighetene er 70 år i 2018, men det er stadige brudd på rettighetene. Les hva politikkelev Sindre skriver.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

Skrevet av Sindre Torp Christensen, 3STB.

Trykket i spalten "Stort og smått fra studiespesialisering" i Bygdeposten 5.4.18

I Norge har Amnesty International ytret skepsis til holdningen ovenfor asylsøkere. Spesielt returneringen av asylsøkere til Afghanistan blir kritisert.

Siden FN ble opprettet i 1945 har organisasjonen arbeidet med å definere et sett med lover og regler som skal sikre alle mennesker et minimum av rettigheter. Resultatet ble verdenserklæringen om menneskerettigheter. Verdenserklæringen er signert av alle verdens land, men det finnes flere tilleggskonvensjoner som ikke alle har godtatt. Det er også slik at de fleste land i verden, deriblant Norge, til tider bryter med menneskerettighetene. Denne artikkelen ser på menneskerettighetenes status og hvor langt arbeidet med menneskerettighetene har kommet.  

Utbredelse

Med signeringen av verdenserklæringen har alle verdens land sagt at de anerkjenner alle menneskers grunnleggende rettigheter. Utfordringen ligger i ulike lands praktisering og tolkning av menneskerettighetene. I Norge har store deler av menneskerettighetene blitt innarbeidet i Grunnloven. I tillegg er Norge medlem av Europarådet. Dette betyr at norske statsborgere har mulighet til å klage inn egne myndigheter for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, EMD, hvis de mener at staten bryter med menneskerettighetene. Alt dette bidrar til å sikre menneskerettighetene i Norge.

I Afrika og Amerika finnes det organisasjoner tilsvarende Europarådet som også har fremmet menneskerettighetene. Likevel er det mange land som har unnlatt å ratifisere flere av konvensjonene om menneskerettigheter. Svært få land ønsker at sine statsborgere kan bli dømt internasjonalt for brudd på menneskerettigheter ettersom dette bryter med statenes suverenitet. De velger derfor sjelden å gå med på avtaler som åpner for dette. For eksempel har USA sagt at de ikke vil la den internasjonale straffedomstolen dømme amerikanere.

Brudd

Brudd på menneskerettighetene er dessverre ikke uvanlig. Mediebildet den siste tiden har vist humanitære katastrofer både i Syria og Myanmar som følge av nettopp brudd på menneskerettighetene. Disse konfliktene har vist at det er vanskelig for det internasjonale samfunnet å gripe inn selv om det skjer alvorlige brudd på menneskerettigheter. Et av de største problemene er mangelen på et overnasjonalt organ med makt og vilje til å stoppe brudd på menneskerettighetene. Dette blir spesielt synlig i konflikter som de i Syria og Myanmar. I begge disse konfliktene er det staten selv som har havnet i konflikt med deler av befolkningen. Spesielt i Syria har mye av det internasjonale samfunnet ytret ønske om å gripe inn. Dessverre blir de stoppet av FNs sikkerhetsråd som mener at et militært tiltak i Syria bryter med landets suverenitet.

Likevel er det viktig å huske at det skjer brudd på menneskerettighetene også i land hvor det ikke er væpnede konflikter. Protokollen om dødsstraff er blant annet ikke underskrevet av USA og Kina, og dødsstraff blir praktisert i begge landene. Tortur av fanger forekommer også i en rekke stater.

Framtid

Selv om mange av menneskerettighetene har nådd ut og blir praktisert i store deler av verden, er det fortsatt mye som gjenstår i arbeidet med å spre rettighetene til nye land. Dette er et arbeid som krever drahjelp fra flere hold. For det første er det viktig at stater som følger menneskerettighetene oppfordrer andre stater til å gjøre det samme. Dette er spesielt viktig i internasjonale forhandlinger. Ellers har internasjonale bedrifter mye påvirkningsmakt når det gjelder muligheten til å bedre menneskerettighetenes stilling. For eksempel kan store selskaper velge å favorisere land som fremmer menneskerettighetene framfor land som ikke gjør det.

Til slutt er det verdt å merke seg arbeidet til aktivister og organisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch. Disse har arbeidet mye med å avdekke brudd på menneskerettighetene og gjøre dem kjent gjennom media. Uten aktivisters innsats ville neppe menneskerettighetene ha kommet så langt som de allerede har gjort.

I faget politikk og menneskerettigheter diskuterer artikkelforfatter Sindre Torp Christensen (f.v.) med Emma Saastadhagen og Oliver George Dyer hvordan menneskerettighetene ivaretas rundt om i verden.

Om du vil lese flere elevtekster som har vært publisert på bygdeposten.no, har vi samlet dem her.


Publisert 5. april 2018, oppdatert 5. april 2018.