Med ønske om et bedre liv

Forfedrene til Henriette utvandret til Canada da det ble vanskelige tider på Greenskogen. Hun har studert den utvandra familien sin.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

Skrevet av Henriette Nordheim, 3STA.

Trykket i spalten "Stort og smått fra studieforberedende" i Bygdeposten 14.6.18

Ingeborg, Kittil, Halvor, Torger, Anne og Karoline Grønseth vokste opp på gården Grønseth på Greenskogen i Sigdal. Gården var ikke stor, de hadde noen dyr og en liten jordlapp. Med lite å rutte med var det lett å ønske seg vekk fra bygda, og dermed bar det over havet til et nytt land.

Torger var først ute med å reise og ta til seg jord i Canada, i 1927. Det var lett å kjøpe seg land på grunn av en lov som ga immigranter muligheten til å kjøpe 640 mål jord nærmest gratis. Han bygde opp en liten gård, og klarte seg godt fordi han bare var én person.

Gunhild gråt

Mange av de som reiste til Amerika oppfordret slektningene til å følge etter, og det er det mulig Torger gjorde. Halvor reiste med barn og kone. Hans datter Gunhild var i treårsalderen, og flyttingen til et nytt kontinent var skummelt.

- Gunhild gråt da hun skulle over til brua og sa «ikke ta meg over til brua». Da skjønte de at hun ville heim, forteller min bestemor Kari Skatvedt.

Dette sa Gunhild på reiseveien til Amerika. Men minstejenta hadde ikke mye hun skulle ha sagt, og hele familien reiste med skip over Atlanteren. Vel fremme i Canada tok familien til seg jord ikke langt unna broren. De bygde også opp et hus på gården. Det som begynte som et lite hus med jordgulv, utviklet seg til å bli en større gård.

Levde godt

Selve gårdsdriften gjorde ikke at familien levde i velstand – men det gjorde at de hadde nok til å klare seg. Ungene vokste opp, og Gunhild giftet seg med Herman Lundquist. Herman eide en stor gård med melkekuer. I tillegg til dette var det god avkastning på korn, og gården hadde store områder med jord. Gunhild og Herman levde godt på dette.

I 1946 dro Torger hjem igjen fra Canada. Dette var for å kunne ta over gården på Greenskogen i Sigdal. Både Halvor og Torger snakket om forskjellene på Canada og Norge når de var hjemme i Norge. Når de først hadde kommet til den nye hjemplassen sin på andre siden, så måtte de fange villhester hvis de trengte hester på gården. Det var stor jobb å temme dem. I tillegg hadde de et godt forhold til urbefolkningen i landet, og snakket med dem hvis de trengte hjelp til å bli kvitt plagsomme svartbjørner.

Fant olje

Et vendepunkt kom da det ble funnet olje på grunnen til Halvor. Han fikk dermed ubetalt leie for grunnen oljepumpa sto på. Med dette store funnet kunne Halvor unne seg litt ekstra, og på 70-tallet reiste han til Norge nesten hvert år. Når han var hjemme i Norge var han flink til å fremme det positive der han bodde, og han prøvde ofte å overtale resten av familien til å komme å besøke han.

- Halvor ville ha med Karoline til Canada, han skulle koste turen. Da svarte hun at hun gjerne skulle kommet hvis hun kunne sykla dit, sier bestemor Kari Skatvedt.

Det er ingen tvil om at livet de hadde i Canada var hardt. Klimaet var hardere, maten var annerledes, språket måtte læres – de måtte omstille levemåten sin.

God kontakt

Vi har klart å beholde kontakten med de som reiste. Jeg har hatt kontakt med Gunhild i flere år ved at vi sender hverandre brev. Jeg og familien min får alltid et brev til jul og ofte et brev rundt de tider jeg har bursdag. Tross aldersforskjellen er det for meg utrolig spennende å skrive med ei som bor så mange mil unna. Man lærer mye om andres kultur og hverdag ved å oppdatere hverandre på denne måten. Og ja, Gunhild husker fortsatt hvordan man skriver norsk!

Henriette Nordheim i 3STA har i historiefaget forsket på sin egen familie som utvandret til Canada. Hun har fått god hjelp av bestemor Kari Skatvedt.

Om du vil lese flere elevtekster som har vært publisert på bygdeposten.no, har vi samlet dem her.


Publisert 14. juni 2018, oppdatert 14. juni 2018.