Fremtidens designerbabyer

Vi kan fjerne sykdomsgener og velge kjønn på avkommet. Hvilke konsekvenser har dette? spør Nina Aamotsbakken i 1STB.

http://twitter.com/buskerudfoldfylke https://www.facebook.com/buskerudfylkeskommune http://plus.google.com

Skrevet av Nina Aamotsbakken, 1STB

Trykket i spalten "Stort og smått fra studiespesialisering" i Bygdeposten 15.6.17.

På god vei inn i det tjueførste århundret, er vitenskapen lengre fremme enn noen gang tidligere. Aldri har vi mennesker hatt så mye kunnskap om egen kropp, og ikke minst så mange muligheter til å forandre på den. Genteknologi har åpnet en ny dør i vitenskapens verden. En verden som tillater oss å undersøke og tilpasse et individs gener før selve befruktningen. Vi er i stand til å fjerne sykdomsgener og velge kjønn på avkom. Realiteten er at vi er på god vei til å kunne skreddersy våre egne barn. Alt fra hårfarge til andre egenskaper. Loven om bruk av genteknologi er uklar, og den sier lite om bruken som foregår utenfor det medisinske aspektet. Derfor er det utfordrende å tolke hva som er lov og ikke. Hvor skal grensen gå, og er det i det hele tatt etisk riktig å endre genene i menneskelige embryoer? Hvilke konsekvenser og ikke minst ringvirkninger, vil dette ha i fremtiden?

Unngå sykdommer

Det finnes mange positive argumenter for genteknologi og endring av genene i menneskelige embryoer. Har man for eksempel en arvelig sykdom i familien som Huntingtons eller cystisk fibrose, vil man kunne bruke preimplantasjonsdiagnostikk og få et avkom som verken er sykt eller bærer av sykdomsgenet. På denne måten kan man forminske videreføringen av sykdomsgener i samfunnet. Noe som igjen vil spare fellesskapet for medisinske kostnader i fremtiden. Mange krefttyper er dessuten arvelige, og sykdomsgenet føres derfor videre fra en generasjon til den neste.

Skape sprekt avkom

I dag beveger også genteknologien seg i en ny, og kanskje mer overfladisk retning. Hårfarge og øyefarge er bare to av faktorene som vil kunne reguleres og forhåndsbestemmes ved hjelp av genteknologi. Forskning gjort i nyere tid, vitner dessuten om at det kanskje ikke er lenge til vi også kan tilpasse egenskaper i embryoene. Dermed skape avkom med bedre fysiske forutsetninger. Egenskaper som hurtighet, styrke og intelligens, er blant de forskere tror vil kunne påvirkes.

På denne måten vil vi i teorien kunne designe våre egne avkom, designerbabyer tilpasset av foreldrene før fosterstadiet engang er påbegynt. Men vet vi egentlig nok om dette til å masseutføre det i praksis? Hvilke konsekvenser vil det ha når barn skapes utefra foreldrenes skjønnhetsideal? Er det egentlig greit å la noen få bestemme over så grunnleggende ting i et fremtidig individs liv? Liker vi ikke alle å tro at enhver av oss er unik, skapt av en ukjent makt fra høyere hold? Og ikke valgt ut og tilpasset på et laboratorium, før en medisinsk injisering i mor. Dette er store etiske spørsmål i den genteknologiske verdenen.

Supermennesker

Det er mange hensyn å ta, og ordinære menneskers syn på genteknologi er viktig ettersom ringvirkningene kan gå hardt utover den generelle befolkningen. Hvor mye vil det å ha genmodifiserte organismer (GMO) i form av medmennesker, gående rundt i samfunnet påvirke i negativ grad? Supermennesker vil kunne bli en ny kategori, noe som med stor sannsynlighet vil føre til nye typer grupperinger i samfunnet. Det vil for mange også føles urettferdig at økonomisk sterke familier skal kunne bære frem avkom med bedre fysiske utgangspunkt, og dermed også bedre forutsetninger i livet. For det er jo så klart kun den velstående delen av verdens befolkning som vil kunne benytte seg av denne muligheten. Vil ikke dette også igjen føre til et enda større skille mellom fattig og rik? Og ikke minst, hvordan er det etisk riktig å kunne kjøpe skjønnhet, egenskaper og gode gener?

Benedicte Thon (t.v.) og Nina Aamotsbakken i 1STB lurer på om det er bra at vi er på god vei mot å kunne skreddersy våre egne barn. Skal vi skape supermennesker og dermed også nye grupperinger i samfunnet, spør Nina i sin tekst.

Om du vil lese flere elevtekster som har vært publisert på bygdeposten,no, har vi samlet dem her.


Publisert 15. juni 2017, oppdatert 15. juni 2017.