Jeg elsker biler, bare for å ha sagt det. Jeg elsker alt ved en bil, motoren, karosseriet, hjulene, felgene, kjøringen. Alt! Men det er noen biler jeg elsker høyere enn andre, og spesielt én: Bugatti Veyron. Ja, det er en uoppnåelig bil, men det blåser jeg i. Jeg kan sitte og se på bilder av den i timevis. Høre lyden av motoren. Den høres ut som et F-16 fly, ikke noe brøl som på en gammel amerikaner, men mer som et sus. Et sus av frihet, det er det er.

Omtrent alle som har kjørt den sier at den er i en egen klasse når det gjelder alt, både kjøreegenskaper og dens evne til å oppnå fart. Og jeg har så lyst til å oppleve det. Jeg har sittet på med mange slags raske biler og to av dem husker jeg som om det var i går.

Den første var for tre år siden. Da var jeg sammen med ei jente som heter Mari. Faren hennes har bildilla, skrur på sin 1967 modell Ford Mustang hver eneste dag. En dag skulle jeg få være med på prøvetur, og gjett om jeg var spent! Jan, som faren het, hadde akkurat montert inn lystgass i bilen og det var dette vi skulle ut å prøve. Vi hadde kjørt en liten stund da vi kom over bakkesletta i Skotselv. Da trampet han gassen til bunns. Og gjett om det var drag, og om ikke det var nok, så når han nådde 6000 rpm trykket han inn knappen. Og det var da alt skjedde. Verden bare forsvant bak oss, vi nådde en utrolig høy fart, og jeg ble sugd bakover i setet. Da vi skulle bremse ned var det nesten så jeg ble kastet opp igjen av setet. Og brått var alt rolig igjen.

Den andre turen var med en Aston Martin DB9. Ei jeg kjenner godt er i familie med Lars Nilsen, mannen som eier Block Wathne, så de hadde fått låne den av han. Denne gangen var det ikke for å kjøre fort vi var ute, men denne gangen var det for å ”cruise” rundt i byen. Og dette var også en deilig følelse, men det var fordi at alle glante etter oss. Hvis man ikke har opplevd dette, så er det noe man må.

Og hvis man slår sammen disse to, så har man antagelig Bugattien. Den går uhyre fort, og folk kikker etter den helt til den har forsvunnet bak neste gatehjørne.

Det er det som er min bildrøm!