Romantikk på jordet

Det var en deilig dag, traktoren og jeg duvet frem og tilbake på de lange flate jordene. Nå var vi i vårt ess, duften av jord som tørket i solsteiken frisket opp i sjel og sinn. Våronn med fuglesang og harveklang, nei bedre kan det ikke bli for en bonde. Det var jammen godt når moder jord hadde glimt i øyet og gjorde det litt trivelig for et syndefullt menneske.

Arbeidet skred frem, og verden var deilig. Da jeg snudde på enden av jordet, like før matpausa, fikk jeg se ei dame som kom gående. Da jeg kom nærmere, ble jeg svært forundret da jeg så hvem som besøkte meg midt i arbeidet denne deilige vårdagen. Jeg stoppet traktoren og så spørrende bort på henne. Hun kom bort til meg uten å si et ord, hang seg rundt halsen på meg og hvisket ømt: ”Min første kjærlighet..” Jeg var helt lamslått, skjønte ikke helt hvordan dette hang sammen. Det eneste som sto klart for meg før jeg ba henne med for å spise, var at de berømte følelsene fortsatt var i orden.

Vi spiste, vi småpratet, vi lo, sant å si var vi tilbake dit vi begge ønsket. Kvelden kom, men for oss ble det aldri det. Aldri kveld.